Det å skrive reiseregning er en bevist handling og ikke en ubevist handling. Skulle man være i tvil kan man forsøke å gjøre en slik ”menneskelig feil” i oppføring og innrapporteringer til offentlige etater og organer slik som NAV og andre. Der er det ingen forståelse å hente for slike feil.

Påskelabyrinten som retningsgiver?

For den jevne borger fremstår det som uforståelig at man kan skrive reiseregninger på reiser som man aldri har foretatt. Det er nesten som man kan tro at enkelte folkevalgte sitter og hører på Påskelabyrinten året rundt – Hvor skal vi reise da?- og har tolket det som startskuddet for reiseregninger.

Tankenes makt

Så utydelig kan Stortingets reisereglement neppe være at bare tanken på en reise rettferdiggjør utbetaling av reiser. Riktig nok kan tanker ha stor kraft men kraften til å føre deg fra den ene fysiske plassen til den andre krever fremdels mye mer enn tankekraft. Faktisk så stor kraft at det er kun mennesker som har mistet bevisstheten som ikke vil registrere denne forflyttingen. Og politikere uten bevissthet har vi som folk og land ikke bruk for.

Nytt reiseregningssystem

Om det skulle være vanskelig å få stortingspolitikere føre korrekte og nøkterne reiseregninger er det kanskje en ide at de starter å bruke Pasientreiser sine reiseregninger. Der utbetales intet uten grundig dokumentasjon av behov og en god porsjon tålmodighet.

Tragisk og alvorlig

Stortingspolitikernes gjøren og laden har de siste årene har gitt mye godt stoff til revyinnslag rundt omkring i det ganske land. Garasjesprekk i milliardklassen, MeToo-oppførseler og fiktive reiseregninger har dessverre vært altfor fremtredende saker.

Men bunnen er at dette er dypt tragisk og langt mer alvorlig enn revystoff. Dette er et tillitsbrudd mellom våre øverste folkevalgte og velgerne. Våre folkevalgte representerer ikke bare oss, men de skal også etterleve de samme reglene de bestemmer folket skal følge. Stortingspolitikerne har en jobb foran seg. Slike unoter må de selv slå ned på om tilliten skal bygges opp igjen! Tilliten er politikernes eneste kapital i deres politiske virke, og det bør de påminne seg selv om når reiseregninger skal skrives og festen skal inntas!