Arbeidet med å bygge en stavkirke basert på en 900 år gamle modell, og som skal reises på Trondenes er i full gang. Helt siden våren 2017 da NTNU studentene var å lærte om pjåling her på Sjøvegan har arbeidet pågått, og man kan kanskje betrakte utviklingen i arbeidet som sakte, men sikker. Grunnen til dette skyldes ikke at studentene og tradisjonshåndverkerkerne  ved Sør-Troms Museum er late; tvert imot. For å få denne stavkrika til å være mest mulig tro til sin original er det ikke nok å kun benytte seg av håndverktøy tilnærmet de som ville vært brukt i middelalderen, men materialet som skal bearbeides skal og være nøye håndplukket og med de riktige kvalitetene.

Materialet som de skal bygge stavkirken av er nøye utvalgt etter de standardene som håndverkerne i middelalderen har satt. Thor Larssen forteller at de på den tiden hadde en enorm kunnskap om materialer og trevirke. FOTO: KNUT-ARILD JOHANSEN.

Tømmerstokk gjennom nåløyet

Museumshåndverker Thor Larssen forteller til nettavisen at det har blitt mange turer i skogene for å finne de rette trærne, og ikke minst lære seg å anslå kvaliteten på treet uten å nødvendigvis måtte felle det, men allikevel er det kun få stokker av alle trærne de har felt som faktisk innehar de rette kvalitetene. – Vi var blant annet i Jokkmokk hvor det var en skogseier som hadde tatt ut mye fint tømmer. Han hadde 45 tømmerstokker som var klar, og av de så valgte vi ut de 15 beste som vi trodde var innenfor kravene, men så viste det seg etter vi begynte å bearbeide de at det kun var omlag ti av disse som faktisk var gode nok. Dette har med treets naturlige vekstmønster å gjøre, og de stokkene som vi ser er brukt på de originale stavkrikene er helt uten vridning, noe som kun forekommer under spesielle omstendigheter, forteller Larssen til nettavisen.

Det er kun et fåtall av verktøy som blir brukt til utformingen av denne stavkrika, og etter at tømret er klyvd til grov plank, gjøres finarbeidet med hovedsaklig tre verktøy; en glepphogger øks (høyre), en pjål (øverst) og en form for grøypjern for å lage not, som Thor har fått spesiallaget. Det finnes til dags dato ingen verktøy fra middelalderen som passer til å lage disse sporene, men Thor er positiv på at dette ikke er så langt unna hva håndverkerne på denne tiden ville brukt. FOTO: KNUT-ARILD JOHANSEN.

Originalen har stått i 900 år

Med det nye lokalet som museumshåndtverkerne nå har til rådighet for å kunne arbeide med dette omfattende prosjektet året rundt, og har i tillegg mulighet til å kunne sett opp deler av konstruksjonen innendørs for å forsikre seg at alle de intrikate delene passer sammen. Samtidig er det både takhøyde og gulvareal tilstrekkelig slik at de også kan lagre de ferdige delene innendørs til tørking frem til den skal settes sammen senere i år. Den opprinnelige stavkirka, Haltdal stavkirke som skal nå skal etterlignes er fra 1170 og står enda den dag i dag på Sverresborg i Trøndelag.

Det som for tiden jobbes med inne på lokalet på Elvenes er de massive veggtilene som Thor Larssen viser frem, disse veggtilene er også tema for hans bachelor oppgave som han jobber med parallelt. FOTO: KNUT-ARILD JOHANSEN

Det spesiallagde grøypejernet som er brukt for å lage not i veggtilene. FOTO: KNUT-ARILD JOHANSEN