Salangen-Nyheter

Svarer på påstandene fra AP og SP:

Valgkampen er i gang!

Valgkampen er allerede i gang, hvis man spør Salangen Høyres, Ronny Karlsen. FOTO: JON HENRIK LARSEN

SJØVEGAN: Salangen Høyre og Ronny Karlsen (bildet) hiver seg inn i valgkampen, godt over ett år før valgdagen. Nå svarer han på Senterpartiet og Arbeiderparties påstander, som de kom med under kommunestyremøtet i Salangen fredag 22. juni.

Salangen-Nyheter
Nye Salangen-Nyheter AS

Publisert:

ANNONSE
Annonse

- En av AP´s representanter gikk på talersolen og kom med følgende påstand: " Vi ser tydelig hvor lite penger Høyre og "Jern" Erna ga til kommunene da de satt med makten" sa han, og viste frem en graf.

”Høyre sultefôret kommunene!”

Vi har alle hørt retorikken til de rødgrønne partiene.

Men hvor reelt er dette, hvordan var det før Høyre satt i regjering, hvordan var det under den borgerlige regjeringen, og hvordan har det vært etter?

I andre halvdel av 1990-tallet økte aktiviteten i kommunene klart raskere enn inntektene. Nivået på underskuddene fra og med 1996 kom mye som en konsekvens av grunnskolereformen og eldresatsingen i perioden. Dette førte til store underskudd og økt gjeldsandel i kommunene. Den sterke økningen i underskuddene i 1998 og 1999 hadde også sammenheng med svake driftsresultater disse årene. Realinntektsveksten i 2001 var forholdsvis svak, blant annet på grunn av økte pensjonsutgifter. Det var altså svært tøffe økonomiske tider i kommunesektoren da Høyre kom inn i regjeringskontorene i 2001, og behovet for oppryddingsarbeid var stort, i tillegg var Norge i en økonomisk krise i 2002/2003 hvor mange industriarbeidsplasser gikk tapt på grunn av høy rente og kronekurs. Arbeidsledigheten økte, lønnsoppgjørene var for høye og den store offentlige utgiftsveksten sammen med kraftige skatteøkninger under sentrumsregjeringen og Stoltenberg-I regjeringen førte til svekket konkurranseevne.

Sakte, men sikkert fikk den borgerlige regjeringen snudd en rystet kommunesektor til en kommunesektor i vekst, med historisk godt driftsresultat og høyeste nivå på overføringer noen sinne.

- Så går en representant fra SP på talerstolen og sier at Høyre vil sultefore kommunene ved å gi 15 milliarder mindre til kommunene hvis de kommer til makten.

Gjeld

Økt kommunal gjeld gir kommunene økte driftsutgifter. Gjeldsoppbyggingen bidrar også til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for fremtidige renteøkninger.

Veksten i brutto gjeld i kommunene er nesten fire ganger høyere enn da den rødgrønne regjeringen kom til dekket bord i 2005. Samlet har brutto gjeld økt med 122 milliarder kroner siden 2005. Netto lånegjeld per innbygger har økt fra 17462 i 2004, til hele 33973 i 2011.

I over to år har veksten i brutto gjeld vært på over 10 prosent. Noen lignende oppblåsing av kommunal gjeld har Statistisk sentralbyrå aldri registrert. Gjeldsutviklingen er først og fremst et resultat av en statlig politikk som forutsetter at det bygges og opprustes omsorgsboliger, sykehjem og skoler. Med andre ord, store lovnader nasjonalt betyr økning i gjelden lokalt.

Økte oppgaver – underfinansiering

Kommunene utnyttes av regjeringen i dagens system, ved at antallet lov/forskrifts-pålagte oppgaver økes, uten at det følger penger med oppgavene. Regjeringens politikk overfor kommunene fører til at det lokale selvstyret svekkes og kommunenes handlefrihet innskrenkes.

Regjeringen står for en nasjonalisering av politikken, hvor kommunene får mindre makt, mens staten får mer.

• Høyre vil ha en helhetlig endring av inntektssystemet, blant annet la kommunene få beholde en større andel av egne skatteinntekter. Herunder 4,25 pst. av selskapsskatten, samtidig som det er et mål at kommunene skal finansieres 50 pst. av egne skatteinntekter. Dette vil være et incitament for kommuner til å tiltrekke seg ny virksomhet, og skape nye arbeidsplasser. Dette støtter også KS.

• Høyre og regjeringen har foreslått samme økonomiske rammer for kommunene i samtlige budsjetter de siste årene. Håper dette var klargjørende.

Ronny Karlsen

Salangen Høyre