Salangen-Nyheter

Rådet for funksjonshemmede i Salangen:

BPA- reglene må endres

Rådet for funksjonshemmede i Salangen mener at regelverket med brukerstyrt personlig assistent må endres. Foto: Colourbox

I et høringsnotat til Helse og omsorgsdepartementet har Rådet for funksjonshemmede i Salangen gitt sin tilbakemelding om NOU-rapporten som nå er ute til høring i forhold til Brukerstyrt personlig assistent i hver kommune.

Salangen-Nyheter
Nye Salangen-Nyheter AS

Publisert:

Sist oppdatert: 13.09.2022 kl 12:19

20. september 2019 nedsatte Regjeringen Solberg et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Utvalget skulle se på hvordan BPA kunne utformes slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve mest mulige aktive og selvstendige liv. Utvalget har vært ledet av jurist Marianne Skattum.

Rapport ble lagt frem 16. desember 2021. Nå er høringsprosessen i gang landet over, og i Salangen har rådet for funksjonshemmende kommet med klare tilbakemeldinger på hva de mener bør endres i forhold til dagens situasjon med brukerstyrt personlig assistanse. Høringsfristen var 1.juli i år.

I notatet fra Rådet for funksjonshemmede i Salangen går følgende frem i svarbrevet:

En problemstilling som NOU rapporten nevner, er forholdet til helsehjelp og helselovgivningen. I presentasjoner av NOUen kommer det frem særlige problemstillinger knyttet til om det er kommunen eller staten som skal ha ansvar for ordningen. Mandatet var i utgangspunktet at BPA skal være en kommunal ordning, men et flertall i utvalget går likevel inn for at ordningen skal være statlig.

Vi ser behovet for at BPA reguleres innenfor en egen tjenestelovgivning, da tilbudet er så omfattende, og av så avgjørende betydning for bruker – at det vil være nødvendig med eget regelverk for å kunne imøtekomme behovene som er veldig forskjellige. Brukere av BPA skal kunne ha likeverdig samfunnsdeltagelse som alle andre, og dermed må reglene endres slik at de blir et reelt verktøy for likestilling. Utfordringene vil være at ordningen fortsatt bør administreres av kommunen, på lik linje med øvrige helse- og omsorgstjenester, selv om vi anbefaler eget regelverk.

• Tilbudet bør gjelde i barnehage, skole og SFO. At BPA skal være diagnoseuavhengig og at det foreslås opprettet et Nasjonalt kompetansesenter for BPA, ser vi på som positivt. Men det er da avhengig av at BPA fullfinansieres av staten. At kommunene må fordele timer til BPA i budsjett, kan føre til lavere livskvalitet med bakgrunn i økonomi, og vil være svært uheldig. Det er ønskelig med tydeligere krav til saksbehandling og vedtak, da dagens forventinger ikke kan innfris med de rammer som foreligger nå.

• Arbeidsgiveransvaret må administreres av kommunen, da flere brukere vil ha begrensninger i sine funksjoner, men dog stort behov for BPA. Det må settes klare regler på hva som er brukers ansvar, og hva som ligger under kommunen. En egen stilling i kommunene for å administrere denne jobben vil være viktig, for å ivareta både brukere og de ansatte i disse stillingene. Skal jobben som BPA være attraktiv for søkere, er det viktig å kvalitetssikre disse jobbene med korrekt oppfølging fra arbeidsgivers side. Derfor vil vi anbefale at tjenesten styres av
kommunene, men fullfinansieres av staten. Kommunene vil også kunne bruke for eksempel deltids-ansatte i kommunen innenfor tilbudet, noe som igjen gir flere fordeler for mange.

• Det må også defineres klare regler og lover for bruk av BPA på ferie, og på utflukter/reiser til andre kommuner. At for eksempel brukere som ønsker å reise på ferie skal måtte betale en ekstra billett til BPA er ikke å likestille bruker med andre. Arbeidsmiljøloven må overholdes, men det må her komme klare retningslinjer som fører til mer rettferdighet overfor bruker av BPA.