Gården har vært i samme familie fra 1835 og opp til i dag. Dagens eier, Hans Fjeldstad, er oldebarn til Nils Hansson Soppero. Gården bærer preg av godt håndverk. Bolighuset på gården er fra tidlig 1800-tall. I følge Friis etnografiske kart fra1861, snakket folk på Fjeldstad finsk.

Gruppebilde tatt inne i stua på Fjeldstad gård i Bekkebotn. Fra venstre: Elen, Hans, Gunda, Emma og Jeny med Hulda på fanget. Originalen er et glassplatenegativ. Fotograf er antagelig enten Norman Fjeldstad eller Anders Dahlberg fra Sjøvegan

Kvensk historie

Årsaken til at gården skal fredes er at det er bevart lite kvensk kulturhistorie i Sør-Troms. Den kvenske kulturhistorien gir oss en enda mer mangfoldig historie. Det har vært lite fokus på minoriteters historie i Norge. Det er typisk at når nasjonal historie og identitet skal bygges, blir minoritetene en trussel mot den nasjonale enheten, og neglisjeres eller enda verre forbys. Norge er ikke noe unntak. For eksempel kom et stortingsvedtak i 1936 som gjorde at kvensk ikke lenger var tillatt i skolen. Forbudet ble ikke opphevet før i 1980.

Ifølge et gammelt kart fra 1861, utarbeidet av Jens Andreas Friis, gis en oversikt over gårder hvor det ble snakket norsk, samisk og kvensk. På Fjeldstad snakket man kvensk i 1861, skriver konservator i Sør Troms Museum, Jan- Ivar Trones til nettavisen.

Økologisk nisje

Det er få kvenske gårder igjen. Fjeldstad har typiske trekk i byggeskikk, beliggenhet, håndverk og ressursutnyttelse. Gården på Fjeldstad er fra tidlig 1800-tallet. Samme famille har hele tiden holdt til på Fjeldstad, og utviklet gården og gitt stedet historie og preget det kulturhistoriske miljøet.

Familien har røtter i Soppero. De utnyttet ei økologisk nisje som ingen hadde gjort før, ryddet skog for jordbruk i et marginalt område for jordbruk men likevel drivverdig. Det ble etablert smie på gården. Det ble etablert vannkraftverk på gården i 1930, som da var det eneste gårdskaftverket i Troms.

- Et viktig formål med fredningen er at fremtidige generasjoner skal også ha mulighet til å del i historien, og slik blir det kulturhistoriske miljøet på Fjeldstad viktig å bevare, avslutter Jan-Ivar Trones til nettavisen.

Smia på Fjeldstad gård er et laftet bygg med buet tak tekket med takplater. Bakgrunnen for denne uvante takkonstruksjonen på en tømmerbygning er at taket er formet ut fra takplater som gården har overtatt fra nedlagte Salangsverket. Det er buete stålplater fra et tidligere industribygg som er gjenbrukt. Interiøret i smia, som esse, pipe og belg, samt en kraftig jerndør mellom de to rommene, kommer trolig fra nedlagte Salangsverket. FOTO: MARIT CHRUICKSHANK, TROMS OG FINNMARK FYLKESKOMMUNE